HJELP – TREÅRINGENE BEGYNNER PÅ SKOLEN!

Første skoledag er en stor dag for liten og for stor. Det er en dag fylt med forventninger, samtidig som den kan være litt skremmende. Å begynne på skolen er jo på en måte starten på “å lære seg å bli voksen”. Og her i Frankrike begynne de på skolen når de er tre år. TRE ÅR! I Norge har ikke alle tre-åringer sluttet med bleie enda, eller lært seg å snakke ordentlig. Men her begynner altså barna på skolen.

Det betød at mine to begynte på skolen for akkurat et år siden. Når jeg ser på bildet vi tok rett før skolestart, der de smiler usikkert med hver sin bamse i armene og sekken på ryggen… Det banker litt ekstra i mammahjertet da, det må jeg innrømme. De hadde ingen anelse om betydningen av skole, eller hvordan hverdagen deres skulle endre seg.

 

Den obligatoriske skolen i Frankrike begynner faktisk først når barna er seks år. Og før det kan foreldrene i prinsippet gjøre “som de vil”. Men når barnehagene kun har plass til barn i alderen 6 måneder og opp til 3 år, så har du ikke mange valg. Enten må du hyre inn en nanny, slutte å jobbe, eller så er du nødt til å sende de på École maternelle (som barneskolen heter).

 

École maternelle er selvfølgelig mer som en slags førskole, enn vanlig skole. De minste sover fortsatt på dagen, og det er mer lek og lengre friminutter enn i den norske barneskolen. Heldigvis. Men det er allikevel en skole med rundt 20 til 25 tre-åringer i én klasse – som passes av én lærer og én assistent. Hvordan de får det til er et mysterium for meg!

Klasserommene er fylt med små pulter med tilhørende små stoler, og selvfølgelig med en stor tavle i front. De har et eget, lite rom med flere små toaletter, der de i utgangspunktet skal klare seg selv (eller “være tørre”) når de begynner på skolen.

 

Jeg må innrømme at det var rimelig tøft for hele familien den første uken. 1. skoledag fikk vi lov til følge barna helt inn i klasserommet (i motsetning til resten av året, da vi må levere dem utenfor porten). Det rådet fullt kaos, og vi kunne alle føle på en slags blanding av nysgjerrighet og frykt. Én etter én forlot foreldrene klasserommet, samtidig som lyden av barnegråt eskalerte.

Tvillingene hadde en stor fordel, de var jo tross alt to. Med trygghet i hverandre. Det var ihvertfall tanken jeg trøstet meg med. Sammen med tusen spørsmål selvfølgelig. Tør de å si fra når de må på do? Blir de servert mat, eller tar de selv? Har de sovet? Er de utrygge? Har de det fint?

 

Så. Åtte timer senere var det tid for å hente. Og de kom heldigvis løpende ut med et stort smil om munnen. Og et “tres bien” fra frøken (som betyr “det gikk veldig bra”). Men det var også alt jeg fikk. Det var ingen informasjon om de hadde grått eller ledd, om de hadde spist, eller hva de hadde gjort… Du vet, alt det du får vite av tantene i barnehagen på daglig basis. Og det var kanskje det verste.

 

Men en ting finnes det lite tvil om; det franske skolesystemet har en fantastisk matordning! Hver dag blir barna servert en 4-retters lunsj. Og den kan for eksempel bestå av rødbeter i vinaigrette til forrett, deretter kjøttboller i tomatsaus med pastasløyfer og revet ost, så camembert, og til slutt yoghurt med bær.

Hovedrettene er som regel hjemmelaget, og en dag i uka er alle måltidene laget av økologiske råvarer. Noen dager kjører de kun vegetarmat, og på fredager serveres det fisk. De er også flinke til å bruke lokale produkter, og frukt og grønnsaker fra sesongen.

 

Skoleåret her er bygd opp i tre, der barna følger én historie/prosjekt hvert semester. Og da lærer de diverse ting i forbindelse med denne historien. I tillegg lærer de å skrive navnet sitt, (ihvertfall å gjenkjenne bokstavene sine), sammen med tall og ukedager. Det er vel stort sett det som står på fagplanen. I tillegg til disiplin. De lærer å holde ro og orden, noe de er godt kjent for her i Frankrike. Og det trenger ikke nødvendigvis være en ulempe.

Ellers har klassen blant annet vært på besøk til Chagallmuseet, olivenhøsting i nabolaget, kino, lest eventyr sammen med beboerne på det lokale gamlehjemmet, bare for å nevne noe.

 

Kort oppsummert så er ikke lenger idéen om at treåringer begynner på skolen like crazy. Det er mer som en blanding av barnehage og førskole, der forventningene til læring er lave. Og høytlesning, lek og aktiviteter fyller største del av skoledagen. Som seg hør og bør for et lite barn.

 

Så “slik går no dagan” – du venner deg til det meste. Mine små har akkurat fylt 4 år, og begynt i 2. klasse. Og jeg vet fortsatt lite om dagen deres. Dagens samtale etter henting går som regel slik:

“Var det gøy på skolen i dag?”
“Ja”
“Hva har du gjort idag da, Elias?”
“Husker ikke”
“Har du tegnet, Sanna?”
“Ja”
“Hva har dere spist til lunsj i dag da?”
“Vi husker ikke…”
“Var det godt?”
“Ja, men du kan jo sjekke på telefonen din…

Men. De er som regel blide og fornøyde når jeg henter dem, og det tar jeg som et godt tegn.

 

 

ER DU NYSGJERRIG PÅ HVORDAN LIVET ER I SAINT JEANNET? DET KAN DU LESE MER OM HER!

 

BONNE JOURNÈE!