Å VÆRE NORSK I FRANKRIKE - HIPP HIPP HURRA!!!

Selv om livet mitt faller mer og mer på plass her i sør-Frankrike, vil nok det kalde nord alltid være favoritten. Jeg elsker Norge, med alle sine fire årstider. Og de reserverte nordmennene, som faktisk er varmere enn de varmblodige sør-europeerne. Når du først blir ordentlig kjent med de selvfølgelig!

Og det er klart at nasjonaldagen vår skal feires. Jeg er veldig opptatt av tradisjoner – ja, kanskje enda mer nå etter at jeg flyttet ut av landet. Og jeg vil gjerne at barna mine skal få oppleve barnas dag, for det er jo det 17. mai faktisk er!

Og for at barna skal få oppleve et hint av hvordan 17. mai feires hjemme, så feirer vi det sammen med mange av de andre norske barnefamiliene som bor langs Côte d´Azur, i regi av den norske barneklubben. Barneklubben ligger under organisasjonen Norvegé Côte d`Azur, eller norskeklubben på folkemunne, og du kan lese mer om den her.

I år, som i fjor, møttes altså et 50 talls feststemte barn og voksne i en grønn park utenfor Sophia Antipolis. Og side om side med franske storfamilier og vennegjenger med rapmusikk på høyttaleren, ble altså Norges nasjonaldag feiret i forkant, søndag 12. mai. “Vårt hjørne” av parken var pent markert med ballonger i rødt, hvitt og blått, og flere langbord var pyntet for en flott 17. mai buffet.

Alle familiene hadde med seg hver sin rett til buffet-bordet, og slo seg løst og ledig ned på medbrakte pikniktepper i det grønne gresset. Pølser og lomper ble servert til alle barna – selvfølgelig. Og vi voksne kunne forsyne oss godt av diverse paier, salater, laks og spekeskinke, vafler, muffins og ostekake. Alt pent pyntet i Norges farger.

Deretter sang vi selvfølgelig nasjonalsangen vår, til stor forkleinelse for de norsk-franske ungdommene våre. Og et aldri så lite 17. mai tog ble gjennomført. Når det kommer til toget så må jeg innrømme at vi gjorde det bedre i fjor. Da utgjorde vi tross alt et tog. I år kunne det minne mer om en orm med en veldig sped stemme. Men – tog er tog!

Norsk i Frankrike - 17 mai — Fjorårets tog…

Så var det tid for den store begivenheten tautrekking, der mannfolka trekker mot kvinnfolka. Og det smerter meg å si det, men mannfolka vant. Igjen. Til slutt var det sekkeløp og potetløp for barna, med massevis av premier. Jeg har ikke sett Sanna og Elias så ivrige på lenge.

Og da gjenstår det bare å takke for en fin-fin feiring av 17. mai! Både små og store storkoste seg, og jeg er ganske sikker på at jeg har fått lagt et godt grunnlag for en “ny” tradisjon med barna – 17. mai og barnas dag!

Det ble selvfølgelig et “litt tynnere” 17. mai tog enn vanlig. Og færre bunader å beundre. Men de norske flaggene vaiet stolt i luften, og hipp-hipp-hurra´ene kunne høres helt til den andre enden av parken. Og herlig, trillende barnelatter satt løst gjennom hele dagen. Gratulerer med vel overstått, Norge!