“Hæ! Går barna dine på skolen? Men de er jo bare 4 år!”
“Ja, de går faktisk allerede i 2. klasse”.
Dette er noe jeg ofte må forklare for nære og fjerne hjemme i Norge. I Frankrike begynner nemlig de fleste barn på skolen når de er 3 år. Og jeg må innrømme at det var med blandede følelser jeg fulgte barna mine til sin første skoledag. Mine babyer – de var jo sååå små! Med favorittbamsen under armen og et tappert smil, vinket de meg farvel. Det. Var. Hardt. For. Mammahjertet!
Frankrike har lenge hatt rykte på seg for å ha ett av de beste utdanningssystemene i verden. Men i de siste årene har det desverre endret seg. Det franske skolesystemet graderes nå kun til en 26. plass av 65 land. Flere og flere franske elever møter på vanskeligheter i løpet av skolegangen, og for eksempel så sliter rundt 43% av studentene med matematikk. Bare 40% føler de tilhører, og er en del av skolen, mot 73% i andre tilsvarende land. Og i følge en studie fra 2017 gikk over 10% ut av den elementære skolegangen uten å ha gjennomført nødvendig eksamen.
“Sitt ned og vær stille!”
Det er mange grunner til at det franske skolesystemet ikke lenger fungerer som det skal, men de hverken kan eller vil jeg gå innpå her. Bortsett fra at det virker veldig rigid for en enkel nordmann, med en “sitt ned og vær stille”-mentalitet som nok ikke akkurat hjelper på. MEN – jeg kan ihvertfall gi deg en oversikt over hvordan den franske skolen er bygget opp. For til og med det kan være vanskelig nok å forstå!
3 TIL 6 ÅR / MATERNELLES / FØRSKOLE
Barnas første kjennskap til den franske skolen får de i 3-årsalderen, da de begynner på Maternelles. Maternelles – som forøvrig kommer fra adjektivet moderlig – varer i tre år, og er som en slags førskole. Det er her de skal forberede seg til primærskolen – eller “lære seg å bli elever” om du vil. Det første året er mer som en slags blanding av barnehage og førskole, mens de to neste årene gir barna en lettere kjennskap til alfabetet, algebra, og ikke minst, disiplin.
“Den viktigste oppgaven til Maternelles,
er å lære barn til å bli elever”
Maternelles er ikke obliagotisk, men det eneste alternativet for foreldre i jobb (hvis du da ikke har besteforeldre eller nanny som kan passe på barna). Heldigvis har barna ingen lekser eller oppgaver utenfor skolen, og det er fokus på kreativitet og aktivitet i tillegg til det “faglige”.
6 – 11 ÅR / L´ÈCOLE PRIMAIRE / BARNESKOLEN
Deretter går barna over til L´École Primaire (primærskolen), som ligner vår barneskole. Det å “gå fysisk på skolen” er faktisk ikke er obligatorisk i Frankrike, men det “å følge skolegangen” er det. Det betyr at flere familier praktiserer hjemmeundervisning. Men for at denne utdanningen skal godkjennes, må foreldrene selvfølgelig følge offisielle læreplaner og bøker, og passere diverse tester og hjemmebesøk, for å kontrollere at barnet får tilstrekkelig undervisning.
Skoledagen starter kl. 08.30, og er ferdig 16.30, altså tilsvarende en hel arbeidsdag for oss voksne. Men i løpet av dagen har barna to friminutter, i tillegg til en lengre lunsjpause på minimum halvannen time. Skolen er også stengt hver onsdag, så i praksis har franske barn kun en fire-dagers uke (fordelt på rundt 24 skoletimer).
“I Frankrike skal ikke barn ha det gøy på skolen, barn går på skolen for å lære”
Men allerede på L´École Primaire starter presset. I løpet av de fem årene er det mye de skal gjennom, og det kreves knallhard jobbing – både på skolebenken og hjemme. Jeg har norske venninner som har bodd her nede mye lenger enn meg, som fikk problemer med leksehjelpingen allerede på l´École primaire. Så du kan tro jeg gruer meg… Og dessverre så har det franske skolesystemet en svært gammeldags mentalitet der barna ikke skal ha det “gøy på skolen”, barn går på skolen for å lære. Det gjør det altfor lett for de som mindre skoleflinke å falle utenfor. Og aktivititeter som sport eller kreative ting organiseres stort sett av private aktører utenfor skolen. Hvis barna fortsatt har tid eller ork til det når siste skoletime ringer ut…
11 – 15 ÅR / COLLÈGE / UNGDOMSSKOLEN
Så er det tid for Collège, som tilsvarer den norske ungdomsskolen. Her går de i 4 år, til de er rundt 15 år. Og her begynner virkelig karakterene å telle. Elevene har prøver hver uke, og hvert år må de gjennom en stor test for å se om de må ta skoleåret på nytt, eller om de kan rykke opp til neste klassetrinn. Collège avsluttes med Brevet des Collèges – en stor eksamen som må bestås, i tillegg til karakterer i oppførsel og holdning. Nesten 30% av alle elever må faktisk ta et ekstra skoleår før de er ferdige med den elementære skolegangen.
15 – 18 ÅR / LYCÉE / VIDEREGÅENDE SKOLE
Til slutt står Lycée for tur, tilsvarende videregående skole. Her bestemmer elevene seg for hvilken retning de ønsker å ta – om de ønsker en generell utdannelse, en jobb innen tjenesteyrker som frisør og mekaniker, eller innen teknologi. Og består de den avgjørende eksamenen Baccalauréat etter 3 år, kan de gå videre til universitetet. Ja, jeg tør ikke engang tenke på hvordan dette skal gå.
VACANCES / FERIER
Ja, det er ingen tvil om at skoledagene i Frankrike kan være lange og slitsomme. Men de har ihvertfall mye ferie! Rundt hver sjette uke, har elevene to uker fri. Skolestart er i begynnelsen av september, og allerede i slutten av oktober har de ferie i to uker (La Toussaint / Alle helgener). Så er det nye to uker fri i forbindelse med jul og nyttår. Deretter er det to uker vinterferie i midten av februar. Og to uker vårferie i midten av april. Og til slutt selvfølgelig en lang sommerferie fra begynnelsen av juli til begynnelsen av september.
Den franske skolen som før var landets stolthet, er nå inne i en krise. For meg kan det nesten virke som den franske skolen og den norske skolen “sitter på hver sin side av dumphusken”. Den franske er tung, gammeldags og streng, mens den norske skolen kanskje er litt for “soft”, unnvikende i vanskelige situasjoner – og lærere må bruke tiden sin på å håndtere overbeskyttende foreldre så vel som problemene i klasserommet. Så en god blanding mellom disse to systemene, høres ut som en god skolegang for meg!
Heldigvis er mine to fortsatt små, og endringer er i anmarsj. Og så kommer det selvfølgelig an på hvilken lærer barna får, hvilke venner de omgås, og miljøet på skolen – akkurat som hjemme. Men etter å ha gjort en del research, og skrevet dette innlegget, er jeg er ihvertfall forberedt på at det kommer til å bli tøft. Og jeg skal hjelpe de så godt jeg kan. Så får tiden vise hvordan det franske skolesystemet fungerer for våre norsk-franske barn. Enn så lenge gleder jeg meg over at de løper glade og bekymringsfrie hjem fra skolen!
LES MER OM MINE ERFARINGER MED FØRSTE SKOLEDAG HER: HJELP – TREÅRINGENE MINE BEGYNNER PÅ SKOLEN!
FØLG MEG GJERNE PÅ INSTAGRAM, PINTEREST OG FACEBOOK!
BONNE JOURNÉE!
Takk for et lærerikt og interessant innlegg, Eva! Jeg har også venner med barn på den franske skolen i oslo, og vet at det selv her er ganske store forskjeller. bare tanken på at treåringene skulle på skole ville nok knust hjertet mitt litt også! synes det er rart nok å tenke på at femåringen snart skal begynne 😜
Takk, Anja! Ja, det er vel alltid litt rart med første skolestart uansett. Jeg ser heldigvis (og selvfølgelig) massevis av lykkelige barn her nede, så det går nok bra dette her!
VELDIG INTERESSANT å LESE. KUNNE GODT TENKE MEG å LESE FLERE AV DINE “VURDERINGER” OM LIVET I FRANKRIKE, INKL. MER OM SKOLEN NåR DET ER AKTUELT.
LYKKE TIL!
Takk:-) Det er et litt annerledes tema enn jeg vanligvis skriver om, så det var veldig hyggelig å høre! Og jeg kommer såklart med oppdateringer på skolen og andre utfordringer eller gleder ved livet i Frankrike!
hei!
Som fransk mamma i norge ser jeg selvfølgelig samme FORSKJELLER som deg men JEG ØNSKER Å TILSETTE LITT. dET ER VIKTIG Å SI AT FRANSKE SKOLEN ER GRATIS. i nORGE KAN FORELDRE TIL BARN OPP TIL 2 ÅR FÅ PENGER FOR Å BEHOLDE BARNET HJEMME. oFTE FATTIGE BARN ER DE SOM TRENGER MEST STIMULERING (OFTE STRESS HJEMME, UMULIG Å BETALE MUSEET OSV…) OG I NORSKE TILFELLER KAN IKKE FATTIGE FORELDRE TAKKE NEI TIL 6000 KR I MÅNED FOR Å BEHOLDE BARNA. MENS FRANKRIKE TILBYR GRATIS SKOLE FRA 2 ÅR I FATTIGE OMRÅDER. FOR AT BARNA SKAL KOMME SEG UT, SE NOE ANNET, OG FÅ MINST ET SUNT MÅLTID OM DAGEN.
dET ER IKkE OBLIGATORISK Å HA BARNA HELE DAGEN PÅ SKOLEN OPP TIL 5 ÅR, DU KAN HENTE DEM ETTER LUNSJ. OG EGENTLIG DU KAN OGSÅ HENTE DEM FOR LUNSJ, HA DEM 2 TIMER HJEMME OG LEVERE DEM IGJEN FOR ETTERMIDDAGEN. sÅ LANG ARBEIDSDAG GJELDER IKKE FOR ALLE. mEN FÅ FORELDRE VET AT DET EGENTLIG ER LOV Å GÅ BARE EN DELTIDS UKE.
mANGE LÆRER VET VEL AT SKOLE IKKE ER TILPASSET BARNA, DE STREIKER OG STREIKER, BLIR KALT MASSETE PÅ GRUNN AV DET, OG PLUTSELIG BLIR FORELDRENE SJOKKERT OVER DET NYE REFORMEN LÆRERNE KAMPET SÅ MYE MOT ÅRET FØR. UTEN AT NOEN LURTE PÅ HVORFOR, MEDIAER PEKKER MER PÅ HVOR MANGE FORELDRE SLITER I STREIKEDAGER, I STEDET FOR Å FORKLARE HVA STREIK GJELDER OM. LÆRERNE GJØR SÅ GODT DE KAN NÅR DE HAR 25 ELEVER OG EN STOR PRESS FRA SJEFEN FOR Å FØLGE FAG-PROGRAMMET (OMTRENT ET ÅR FOR TIDLIG FORVENTNING PÅ GANSKE MANGE TEMAER, SOM JEG VURDERER DET.)
sÅ JEG ER GANSKE GLAD FOR AT BARNA MINE GÅR PÅ NORSKE SKOLE MEN JEG MÅ SI AT JEG FRUKTET VIRKELIG Å FÅ BARN MED HANDIKAP I NORGE FORDI JEG HAR SETT HVORDAN DET ER OG HVIS JEG HADDE FÅTT BARN MED DYP HANDIKAP HADDE JEG VÆRT NØD TIL Å FLYTTE TILBAKE TIL FRANKRIKE.
Det såkalt inkluderende fellesskap som høres så bra ut har ganske mange grenser. får det første hvorfor er bare vanlig barn godkjent som et fellesskap, en gruppe autister er vel en FELLESSKAP også for min del.
for de andre må barna følge sin aldersgruppe uansett hvor modne de er, og det OPPFATTER jeg som voldelig. Det høres veldig romantisk ut at alle skal få være med men i realiteten er ofte de tyngste rammet barna alene hele dagen fordi de klarer rett og slett ikke å være med barn i samme alder. Som du sier i frankrike kan man ta en trinn en gang til og man kan også glippe av en trinn (ta 3. klasse akkurat etter 1. klasse når man kjeder seg). Jeg traff barn i norge som var nær selvmord fordi de var ikke møtt der de var, ansatte og lærerne ville absolutt behandle ham som de andre, uansett om han ikke var som de andre. de nektet ham på en måte. i frankrike er det så mange muligheter for de som sliter fra en assistent i klasse til fulltid spesielle skole med sove plass. det finnes en spesiell klasse i hver skole på tvers alder sånn at barna tilhører både sin aldersklasse og spesiellklassen, og timeplan er tilpasset hver barn. noen har bare idrett med aldersklasse, andre har halvtid, avhengig av hvilken fag de mestrer.
barnet er da ikke det eneste raring i det hele klasse. de har nytte av å bli samlet.Det er ikke en ghetto som nordmenn kunne tro. barna som sliter har ofte til felles sosiale problemer og det sosial trening gjennom roleleik, teatret… er effektiv bare i gruppe. nordmenn er veldig opptatt av “for stor forskjell kan jeg akseptere” mens det egentlig ikke hva jeg kan akseptere som er poeng men hva selv barnet trives med, kan, ønsker og selv aksepterer av sin egen problem. fransk spesiellundervisning har mindre problem for å snakke om handikap, når man har ingenting mot spader er det ingen problem å kalle en spade for en spade. og spesiell skoler var bygd av foreldre som selv følgte behov. Her i norge må foreldre klare seg nesten alene mens i frankrike er det soveplasser fra 4 år. som spesiellpedagog traff jeg barn med så strek handikap at hele familien var nær selvmord, inkludert søsken. og da barnet fikk soveplass 2 netter i uke var alt så mye bedre for foreldrene og søsken og selv barnet. jeg lurer ofte på hvordan de hadde klart seg i norge, hvor man er dømt om man sender barnet fra seg så tidlig.
og DESSVERRE må jeg si at norge ligger langt unna når det gjelder viten om lærevansker… de kjenner ikke en gang alle diagnoser. og tiltak med barn med problemer er mindre dyp enn fransk tiltak. barnet får spesiellundervisning for å klare seg i skolen mens fransk barn (med adhd for eksempel) får trening for å være kvitt eller redusere selv ADHD for resten av livet. Mine barn er for tiden friske og uten skole problemer så de er bedre for dem i norge… men hvis det skulle skje noe, da tviler jeg veldig om jeg skal bli.
det ser også ut at organisert lek ser streng ut i norske øyene. men for sjenert barn er organisert lek en så god hjelpemiddel for å komme seg i gruppen, det er også en veldig god måtte å oppfatte problemer hos barn for å sette i gang tidlig innsats. norske barn må ofte vente skolestart for å få hjelp med lærevansker. jeg selv koste meg så mye med organisert lek. hver lek har et navn og når man treffer andre barn er det mye enklere å spørre skal vi leke “ulv”, eller “klatrende katt” osv enn å prøve å begynne en roleleik uten ramme. voksne først lærer disse lekene til barna og barna bruker de selv etterpå. god måte å få seg nye venner, uansett hvor sjenert man er.
men jeg tror det er mange type oppdragelse og skole verdenrundt og at barna tilpasser seg STORT SETT og trives med det de kjenner.
og når det gjelder bleier, barn nevrologisk utvikling av rundmuskler er ferdig mellom 18 og 36 måneder. det er ingen årsak til å vente mer og jeg forstår ikke hvorfor nordmenn venter med oppgaven om å bli ren. det skaper et så stort forurensning det ekstra unødvendig året med bleier, uten at jeg kan se fordelen, det er vel ikke så koselig å pisse på seg?
men miljø er langt fra første tema i norge dessverre. jeg vet ikke om du ser forskjell fordi provence er kanskje ikke det mest eksemplarisk del av franrkike når det gjelder miljøbevisthet. men jeg er sjokkert hver dag enda i dag etter mange år om hvor lite folk bryr seg der jeg bor nå. men det er et annet tema.
Hei! Takk for langt og engasjert innlegg:-) Det er klart at ikke alt fungerer som det skal i Norge heller (eller noen steder i verden, vil jeg tro). Og selvom noen lærere her lever i steinalderen, er det også mange flinke lærere som bryr om hvert enkelt barn. Jeg har ingen erfaring med egne barn i den norske skolen, og barna min har så vidt begynt i Frankrike. Så jeg kan på ingen måte si at jeg er ekspert når det kommer til skolesystemet. Dette innlegget er basert på mine erfaringer så langt, og de rundt meg – både franske og norske mammaer. Men jeg tror min konklusjon er at det skulle vært en mellomting mellom begge land.
Og når det kommer til miljøet – du har helt rett! Frankrike ligger laaaangt foran Norge når det kommer til miljøbevissthet. Og for å ikke snakke om helsesystemet, der ihvertfall vår familie har fått mye bedre hjelp enn vi ville fått hjemme i Norge!
Takk, veldig interessant om forskjellene. Min sønn er 17 og har gjennomført 1. år av videregående (lycee) i Lyon. Han var dyktig i Norge og var veldig spent da han startet i Lyon. Det viste seg å være veldig vellykket og han trives som plommen i egget. Men – han var forberedt på ulikhetene. Strengere, mer strukturert og målrettet. Han liker det veldig godt.
Så godt å høre! Med 17 år i bagasjen, og forberedt på forskjellene, har han jo et veldig bra utgangspunkt:-)
Interessant innlegg. Som pedagog er jeg svært enig at en blanding av norsk og fransk skole hadde vært genialt. Jobber som lærer i Norge, men jobbet i Frankrike før.
Digger å jobbe med ungdommer. Men mange norske overbeskyttende foreldre som pakker inn barna sine kontinuerlig og gjør jobben vanskelig, gjør at jeg hvert skoleår lurer på om jeg orker å undervise videre…
Det forstår jeg godt! Men jeg håper du alltid faller på “jeg tar et år til”:-) Courage!
Hei Eva, takk for en veldig interessant innlegg!
Vi er også en fransk-norsk familie 🙂 Vi bor i Norge men flytter til Frankrike i sommer med våres 2 små barn på 3 og 6 år. Eldstemann snakker begge språk, men minstemann snakker mer norsk foreløpig (men forstår fransk!).
Kan jeg spørre deg hvordan det går med barna dine nå på Maternelles eller Ecole Primaire? Har du noen tips for meg?
Takk på forhånd!
En litt stresset Maman 😉
Bonjour, Harmonie!
Det er alltid skummelt når de små barna skal begynne på skolen. Men jeg må si at det har gått veldig bra med mine altså:-) Maternelles gikk smidig uten problemer, og barna trivdes godt. Det er klart at det var rart å slippe de ved av ved porten, og ikke vite hva de gjorde (og om de spiste godt, sov og alle de andre tingene de forteller om i den norske barnehagen). Men de var stort sett fornøyde, så jeg klarte etter hvert å slappe av. Nå går de i CE 1, og det går også fint. Læreren er veldig sympatisk (og det har jo litt og si). Men de har heldigvis ikke mye lekser enda, så den franske skolen oppleves ikke som for “dur” enda. Mitt beste tips er å slappe av;-) Og så tenker jeg at du merker det godt på barna hvis de ikke har det bra på skolen. Og da må du jo bare ta en prat med læreren. Ønsker deg masse lykke til! Det går sikkert veldig bra. Og så så spennende og flytte til Frankrike da:-)
Merci Eva! Nous avons lu ton historie en classe. Je suis prof. au lycée à Asker.
Vh Liv Alveberg
Hei Liv! Jeg må jo nesten legge til nå, 5 år senere, at den franske skolen viser seg å ikke være så verst. For oss i alle fall:-) Barna stortrives, gjør det bra på skolen, har en kjempegrei lærer (med litt montesorri-stil) og har ikke mye lekser. Så nå blir neste “utfordring” college. Men det er heldigvis enda noen år til!